Hastar det?
Greitt å vite før du sender bekymringsmelding
Når bør du sende inn bekymringsmelding?
Viss du er bekymra for omsorgssituasjonen til eit barn, bør du melde frå til barnevernet. Du treng ikkje vere sikker på at noko er gale.
Dei fleste får hjelpa heime
De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.
Det er barnevernets jobb å vurdere om barnet og familien trenger hjelp. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig.
Vil du snakke med noen først?
Viss du er usikker på om du bør melde ei sak og ønsker råd, kan du
Kan du vere anonym?
Kva skjer når du melder?
Din bekymringsmelding kan bidra til at barnet og barnets familie får den hjelpen de trenger. De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Det er bare i de mest alvorlige tilfellene at barnevernet overtar omsorgen. Det er barnevernet i kommunen der barnet bor, som følger opp bekymringsmeldingen din.
Barnevernet vurderer om meldingen skal følges opp
Når du har sendt inn en bekymringsmelding, vurderer barnevernet om meldingen skal følges opp med en undersøkelse, eller om den skal henlegges. Dette skal barnevernet gjøre innen en uke fra de mottar meldingen.
Du får en bekreftelse på at meldingen er mottatt
Hvis du oppgir adressen din i meldingen, får du en bekreftelse fra barnevernet på at meldingen er mottatt, innen tre uker.
Barnevernet kan kontakte deg
Det kan hende barnevernet tar kontakt med deg for å få mer informasjon.
Hjelp til familien
Gjennom undersøkelsen avklarer barnevernet om barnet og familien trenger hjelp, og hvordan barnet og familien i så fall kan få hjelp. Barnevernet har taushetsplikt, derfor får du ikke informasjon om hvordan barnevernet følger opp barnet og familien.
Kva skal du skrive i meldinga?
I bekymringsmeldingen skal du beskrive hva du har sett eller hørt som gjør at du er bekymret:
- Kva har skjedd?
- Når skjedde det?
- Kvar skjedde det?
- Kven var involvert?
- Er det andre ting som gjer deg bekymra?
Ikke gi mer informasjon enn du ønsker
Vær oppmerksom på at familien ofte får se meldingen.
Døme på meldingstekst
Eksempel 1
Morten (8) er en nabo i borettslaget vårt. Han bor sammen med foreldrene og fem søsken. Det siste halvåret har han besøkt oss ofte, ettersom han liker å leke med vår tre år yngre datter. Jeg har aldri sett eller hørt vold eller andre alvorlige hendelser, men synes det virker som foreldrene er lite til stede og er usikker på om han får god nok omsorg.
Eksempler på hendelser som gjør meg bekymret:
- Morten er mykje ute aleine, nesten kvar dag til seint på kveld (rundt kl. 23).
- Han forteller selv at han passer lillebrødrene sine (på rundt tre og fem år) mens foreldrene og eldre søsken er borte. I sommer fortalte han også at han og søsknene (eldste barn er 14 år) var alene hjemme i nesten en uke.
- Morten får ikke ha noen andre barn inne hos seg, og når min datter eller andre barn ringer på døren, blir de bedt om å gå av foreldrene. Jeg har aldri sett ham sammen med venner fra skolen eller andre jevnaldrende.
- Morten forteller at han byttet skole i høst fordi foreldrene ikke likte lærerne på den gamle skolen.
- Jeg har flere ganger forsøkt å slå av en prat med foreldrene, men de er ordknappe og virker ikke interessert i å bli bedre kjent.
Eksempel 2
En familie som bor i vårt sameie, har en sønn vi er bekymret for. Alle kan høre at gutten og far krangler mye. For to uker siden var det brann i en garasje, og det viste seg å være denne gutten som hadde tent på. Saken er meldt til politiet, men vi ser ikke at de har gjort noe ennå. Vi er veldig bekymret for gutten, og bekymret for om faren skader ham. Vi er også redd han skal sette fyr på flere steder. Vi vet ikke hva gutten heter, han bor i Strandgata nr. 12 i 2. etasje og er mellom 14 og 18 år. Han har en eldre bror som heter Lars.